h1

Kaptein Nemos bibliotek

januar 26, 2010

 

Å sitte igjen med en masse tanker etter å ha lest en bok er en god ting. Noen ganger blir det nesten for mye for meg. Leseropplevelsen av Kaptein Nemos bibliotek var fantastisk. Og den er ikke over selv om jeg er ferdig med boken. Fordi her var det veldig mye å undre seg over. Men det er positivt altså.
Jeg leste først Styrtet Engel, og Kaptein Nemos bibliotek ble derfor min andre roman av Per Olov Enquist. De ble også skrevet av Enquist i denne rekkefølgen. En ting som ble tydelig for meg var at jeg hadde trukket en forhastet konklusjon etter å ha lest Styrtet Engel : Jeg sa at jeg-fortelleren måtte være Enquist selv, fordi han hadde mistet faren sin pga en magesykdom da han selv var seks måneder gammel. Vel, det er nok ikke nødvendigvis så riktig.
Jeg-fortelleren i Kaptein Nemos bibliotek mistet også faren sin da han var seks måneder gammel. Eller den han trodde var faren hans i det minste. Også her baserer Enquist seg på en virkelig hendelse : to gutter, født på samme dag og oppvokst i den samme vesle religiøse bygden i Nord-Sverige, bestevenner inntil man kommer til at de antageligvis har blitt forbyttet ved fødselen og det kommer en rettslig dom om at de skal byttes tilbake (!) Jeg-personen blir avvist av sin egen mor og forvist fra sitt eget hus. Den andre gutten, Johannes, flytter inn i det grønne huset, får Josefina til mamma og får en fostersøster ved navn Eva-Liina.

Ingen kommer godt ut av den nye ordningen, så mye kan jeg vel si. Det er visst rettferdigheten som har seiret, men det skulle man ikke tro. Jeg forteller alt dette uten bitterhet, sier fortelleren. Og han gjør jo forsåvidt det, selv om han er den jeg har mest vondt av i hele fortellingen. Hvordan er det mulig?  Det er så mange kjærlighetsløse ting som skjer her, og så er det likevel så mye kjærlighet. Man finner den på de underligste stedene.

Språket er vakkert men enkelt, fordi det er språket til den gutten fra Nord-Sverige, som mister sin bestevenn, sine foreldre, huset sitt.. som kommer seg gjennom det hele uten bitterhet, ved hjelp av Kaptein Nemo, for menneskesønnen er jo så opptatt.

Det kan ikke være de samme personene som figurerer i Styrtet Engel og i Kaptein Nemos bibliotek. Likevel så tenker de noen ganger de samme tankene og de skriver de samme lappene. Det finnes mennsker som ikke lenger føler seg som mennesker i begge to, som kanskje ikke blir betraktet som mennesker en gang. Men som de sier :

«Tross alt var jeg vel fortsatt et slags menneske»

Slektskapet er mer enn bare fragmenter og familielikheter, jeg vil si de samme temaene henger over begge bøkene : kjærlighet, og hva er dette motsatte av kjærlighet, er det ondskap? Og hva vil det si å være menneske? I Kaptein Nemos bibliotek følte jeg at jeg leste om religiøst hykleri og de naturstridige normene som preget de voksnes verden og rammet barnas verden, hardt.

Det er det samme melankolske suget i brystet som sitter igjen etter begge bøkene, kanskje særlig etter Kaptein Nemos bibliotek, som er en mer fullendt historie. Jeg liker godt at jeg vet jeg blir fortalt noe viktig men at jeg må sloss litt for å skjønne hva det er. Kanskje skjønner jeg ikke helt hva det er heller, ikke helt. Til det blir det til tider litt komplisert. Jeg lurte noen ganger på om Johannes virkelig fantes.

Ååå, så vanskelig det er å skrive noe vettugt om den, men det var så fint å lese den. Etter å ha sett Enquist på Bokprogrammet så stusset jeg litt på det han sa om «kunstnermyten» og alt det der. Han sa noe sånt som at han hadde benektet og tatt avstand fra noe slikt da han var yngre, og ønsket å redusere skrivingen til et håndverk og et yrke, men nå som han var blitt eldre hadde han kjent mer og mer på at det han skrev kommer fra et sted, et for han ukjent sted. Etter å ha lest denne boken så begynner jeg å tro han har rett.

Advertisements

4 kommentarer

  1. Hei!
    Det var veldig morsomt å lese det du skriver her. Jeg har akkurat lest ferdig boka og er like bergtatt som deg. Skal skrive en bloggpost snart. Det er morsomt det du skriver om Johannes – om han virkelig finnes. Det undret jeg også på av og til. Men han fantes nok, og drulnet i det vannet da han var 10 år eller hva de var.

    Det er veldig fint det du skriver om at det er så lite kjærlighet, men likevel så mye. For det kjente jeg også. Og at det er vanskelig å skrive noe vettugt om boka….jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg skal skrive. Det pleier ikke å være et problem ellers….

    Bra innlegg!


  2. Knirk! Takk for det 🙂 Jeg har såvidt begynt på Et annat liv nå, hehe, og etter noen sider nå så merker jeg at jeg nesten er redd for at det å få vite hva som er det faktiske utspringspunktet (ifht Enquist selv) for disse hendelsene i Kaptein Nemos bibliotek skal «ødelegge» litt. Men tror og håper at det ikke vil gjøre det da, har jo hørt at det er en veldig bra roman/selvbiografi.


  3. […] er andre bloggere som har skrevet om Kaptein Nemos bibliotek. John Erik likte den ikke.  Eduanna likte den veldig godt og skriver også godt om […]


  4. […] meg til å lese mer av Per Olov Enquist, etter å ha blitt begeistret for både Styrtet Engel og Kaptein Nemos bibliotek. Nå har jeg lest Livlegens besøk, som er en historisk roman. Handlingen spinner rundt en del […]



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: