h1

Styrtet Engel

januar 24, 2010

Jeg er ikke av den typen som leser bøker om igjen med mindre det har gått så lang tid at jeg har glemt innholdet. Men Styrtet Engel av Per Olov Enquist er en slik bok som jeg kommer til å lese om igjen om ikke lenge. Den var mitt første møte med Enquist, valgt fordi den var så kort, noe som passer bra siden jeg egentlig ikke har hatt samvittighet til å lese så mye annet enn pensum. (noe som begynner å bli mer et motto og en livsløgn enn en sannhet, for jeg leser da stadig romaner på bekostning av pensum)

Etterpå leste jeg at dette er den eneste romanen Enquist skrev i sin periode som tung alkoholiker, at han skrev på den tidlig om morgenen før han satte i gang med drikkingen. I hvilken grad dette har satt sitt preg på romanen skal jeg ikke uttale meg om siden jeg ikke har lest noen av hans andre romaner, enda, men Enquist uttalte iallfall i Bokprogrammet at han mente det var en av hans beste romaner. Men den er kort, og det tar noen sider før du får tak i de ulike personene, fordi dette er flere historier samlet i en bok. Det er noe av grunnen til at jeg ønsker å lese den på nytt.

Fortellerstemmen i boken er Enquist selv, noe som fremgår blant av at han forteller om faren som døde da han var 6 måneder gammel, noe som stemmer med virkeligheten. Han drømmer mye, drømmer at han skriver, våkner opp og finner kun ett ord på blokken – noe som peker mot at det delvis er en fremstilling av hans alkoholiserte tilværelse. Men denne boken handler ikke spesielt om Enquist, (i motsetning til «Et annat liv» som er hans selvbiografiske roman) det er en rekke andre eiendommelige karakterer som utgjør mye av boken.

Pasqual Minon er en virkelig historisk person, en sirkus-freak, antagelig meksikansk, som turnerte med sine to hoder på begynnelsen av 1900-tallet. Historien om han vil ha det til at det andre hodet var et kvinnehode med en egen identitet : hans kone Maria. Dette har blitt avvist som en myte, en del av sirkusnummeret og en fysisk umulighet. Men likevel er det dette ekteskapet mellom Pasqual og Maria, fanget i hverandres hode, som er en av fortellingene i Styrtet Engel. Og så er det historien om K og hans kone, og deres uforståelige forhold til hverandre og til mannen som myrdet deres datter. Det er også en historie om Ruth Berlau, som går med Bertolt Brechts gipshode i en hatteeske, som jeg desverre ikke fikk like godt tak i oppe i alt det andre – nok en grunn til å lese de 106 sidene om igjen.

Det er ikke mytematerialets troverdighet som er poenget her. At K og konens forhold til syvende og sist forblir uforståelig for meg, og at Pasqual Minon antageligvis ikke hadde en kone som het Maria i sitt eget hode, spiller ingen rolle. Romanen er skrevet på et poetisk språk, som gjør den vakker selv om den gir deg bildene av det heslige, det groteske og det umenneskeliggjorte. Romanen utforsker ondskap og kjærlighet i et spesielt landskap, det som i en passasje om sirkusfreaksenes sekt kalles «menneskets ytterste grense«. Temaet er utrolig fascinerende og uutgrunnelig. For hvem er alle disse som får stempelet «Satans barn» av ulike årsaker? Hva skiller dem fra deg og meg? Kanskje ikke mer enn hva vi har til felles? Og hva er kjærlighet, hvem sier den må være konvensjonell og vakker? Eller hva som er vakkert?

Jeg elsker når en roman gir meg et nytt perspektiv. En ny tankemåte. Det føler jeg Styrtet Engel har gitt meg, det er vanskelig å forklare akkurat hva det er som gjør det, men den gjorde et sterkt inntrykk.  Den er uklar samtidig som den er krystallklar, derfor må jeg lese den en gang til.

Advertisements

3 kommentarer

  1. Så moro! Jeg leser akkurat nå min første bok av Enquist og jeg liker den så utrolig godt. Jeg leser Kaptein Nemos bibliotek. Jeg gleder meg til å lese mer Enquist og Styrtet engel står i bokhylla og venter. Gleder meg enda mer til å lese den etter å ha lest det du skriver….


    • haha, så rart – for når jeg sitter ved frokostbordet og leser denne kommentaren er jeg kjempetrøtt fordi jeg har ligget oppe i natt og lest Kaptein Nemos Bibliotek 😀 pussig sammentreff. Og jeg liker den utrolig godt jeg også! Det interessante er jo at det er enkelte ting som går igjen fra Styrtet Engel, selv om det ikke er samme handling i det hele tatt, det gjør meg jo kjempenysgjerrig på hva dette «slektskapet» mellom romanene består i. Mistenker nesten at jeg kommer til å like Kaptein Nemos bibliotek enda bedre.


  2. […] hadde gledet meg til å lese mer av Per Olov Enquist, etter å ha blitt begeistret for både Styrtet Engel og Kaptein Nemos bibliotek. Nå har jeg lest Livlegens besøk, som er en historisk roman. […]



Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: