Denne boken fikk J.M Coetzee Nobels litteraturpris for i 2003, og det må jeg si jeg syns var vel fortjent. Det er en bok jeg likte veldig godt å lese, fordi det er en stor bok med mange lag og sammenflettede temaer, som stiller viktige spørsmål, men samtidig er veldig lettlest. Disgrace ble utgitt i 1999, bare fem år etter at apartheid var over i Sør-Afrika, som er J.M Coetzees hjemland. (Han har riktignok emigrert til Australia) Handlingen i Disgrace er også fra Sør-Afrika etter apartheid. Hovedpersonen David er en tilsynelatende arrogant middelaldrende proffessor, som etter et upassende forhold til en student mister jobben. Han velger å reise fra hjembyen Cape Town og ut til datteren Lucys gård ute i ødemarka, (hvorfor hun velger å bo der ute under utrygge forhold har han aldri forstått) for å jobbe med et prosjekt han har hatt i tankende en stund : å skrive en libretto om Lord Byron. En forferdelig og tramatiserende hendelse gjør at alt likevel endrer seg, både for David og Lucy, og også mellom dem.
Dette er historien om David, og ikke minst historien om Lucy. Men det er også en historie om Sør-Afrika. Og det ligger nesten en klar utfordring i boken om å klare å lese den både som historien om disse menneskene vi møter, men samtidig også om et samfunn som forsøker å forsones og komme seg videre etter alt det grusomme som har skjedd. Det er ikke en bok som kan leses rent allegorisk, og Coetzee som nesten aldri uttaler seg om bøkene sine har sagt at «People should read Disgrace on its own terms, and not as a message in disguise» (Boken møtte sterk kritikk i Sør-Afrika da den kom ut og ble blant annet møtt med rasismeanklager) I tillegg reiser boken spørsmål rundt temaer som er mer universielle, særlig av etisk art, og er i det hele tatt en veldig stor roman i forholdsvis lite format. (220 sider i min pocketversjon)
Begynte på en av hans senere romaner, Elizabeth Costello, uten at jeg syns den er på langt nær like god, men har hørt mye bra om hans tidligere romaner og også den selvbiografiske «Youth«. Har tenkt å gjøre meg bedre kjent med forfatterskapet hans, men Disgrace anbefales uansett varmt.