h1

Lest i det siste

juni 27, 2010

Etter å ha blitt ferdig med eksamen hadde jeg ambisjoner om å lese fryktelig mye. Det har ikke blitt riktig så mye som jeg hadde tenkt, men sommeren er fortsatt lang. I det siste har jeg blant annet lest :

Thomas Espedal : Imot kunsten

En liten poetisk og fin bok basert på det selvbiografiske, nydelig språk der familietreets mange historier flettes sammen med hovedpersonens egen historie. Kanskje ikke akkurat det jeg trengte der og da, var litt utålmodig og ivrig etter historien med stor H, men det får jeg ta på egen kappe.

Chris Cleave : The other hand

En ganske utrolig historie om en 14 år gammel nigeriansk jente som rømmer fra en nedslaktet landsby, og i flukten mot frihet og trygghet møter hun på et britisk ektepar, et møte som får usedvanlige konsekvenser. Jeg likte første del av boken best, der Little Bee (hovedpersonen) er sammen med de andre flyktningene i «the detention center». Etterhvert syns jeg noen av dialogene får et litt urealistisk preg og litt for mange klisjeer. Historien er likevel verdt å lese, og gir grunn til refleksjon rundt «boblelivet» vi lever i Vesten og hvordan vi ville forholdt oss til virkeligheten om vi fikk den opp i fanget. Annenhvert kapittel fortelles gjennom Little Bees øyne (og jeg mener dette er de beste kapitlene, elsker Little Bees betraktninger rundt egen skjebne og livet i London: 

The queen smiles sometimes but if you look at her eyes in her portrait on the bak of the five-pund note, you will see she is carrying a heavy cargo too. The Queen and me, we are ready for the worst. In public you will se both of us smiling and sometimes even laughing, but if you were a man who looked at us in a certain way we would both of us make sure we were dead before you could lay a single finger on our bodies. Me and the Queen of England, we would not give you the satisfaction»)

 og annenhvert gjennom øynene til den britiske kvinnen Sarah. Lettlest, og vesentlig mening går nok tapt om den ikke leses på Engelsk, et gjennomgående poeng i boken er nemlig hvordan Little Bee forteller historien på «the Queens english», som hun brukte to år på å lære seg, og hvor vanskelig (nærmest umulig) det kan være å oversette erfaringer til et språk som er skapt av en annen verden.

Husker ikke i farten hva mer jeg har lest, oppdaterer senere.

h1

Klima forklart

mai 2, 2010

 Jeg er en av dem som har vært opptatt av klima og miljø f.eks i forbindelse med hvilket parti jeg skal stemme på, men som egentlig ikke har skjønt så mye av dette med klimaendringer. Jeg var aldri så ivrig i naturfagen kan man si. Men dette er såpass viktig at jeg syns det er pinlig og frustrerende å ikke være litt mer opplyst, så derfor leste jeg boken Klima forklart skrevet av Christian Bjørknæs.

Boken er overraskende lettlest og bare på ca. 200 sider. Kapitlene er fint organisert og det meste av informasjonen er lettfordøyelig. Noen tall og kjemiske/fysiske prosesser gikk litt over hodet på meg men det var egentlig bare fordi jeg automatisk begynner å skumme eller koble ut i møte med noe realfaglig ;p. Boken baserer seg i hovedsak på FNs klimapanels fjerde hovedrapport, og forfatteren forklarer veldig greit hvordan klimapanelet jobber. Deretter forklares det meste jeg lurte på: hva som egentlig skjer med klimaet vårt, hva forskerne mener kommer til å skje i fremtiden, hvordan vi finner ut av det, hva det innebærer for planeten og for menneskene som bor her, hva vi kan gjøre med det og hvordan politikken forholder seg til det. 

Anbefales om man er litt blank på det som faktisk er den viktigste utfordringen internasjonal politikk står ovenfor.

h1

Livlegens besøk

mai 2, 2010

Jeg hadde gledet meg til å lese mer av Per Olov Enquist, etter å ha blitt begeistret for både Styrtet Engel og Kaptein Nemos bibliotek. Nå har jeg lest Livlegens besøk, som er en historisk roman. Handlingen spinner rundt en del faktiske hendelser fra dansk historie : I 1769 fikk den sinnsyke kong Christian den 7. seg en livlege : Johann Friedrich Struensee. Opplysningsmannen Struensee fikk en sterk innflytelse på kong Christian og gjennomførte i løpet av kort tid omfattende reformer i Danmark. Han hadde også et forhold til dronningen og fikk (etter all sannsynlighet) barn med henne (Prinsesse Louise Augusta). Etter kun et par år ved makten hadde Struensee mange fiender i hoffet, og ble kuppet og arrestert for sitt forbudte forhold med dronningen. Dronningen ble også arrestert, fratatt sine to barn og landsforvist. Struensee ble dømt til døden ved offentlig henrettelse.

Såvidt jeg kan forstå har Enquist lagt seg veldig tett opp til de faktiske hendelsene. Jeg begynner å forstå hva jeg liker så godt med Per Olov Enquist : bak det absurde, det groteske og det spektakulære finner han menneskeligheten, det rene og det såre.  Jeg syns det er fantastisk at han har lest de historiske kildene og så diktet frem de hele menneskene bak : Kong Christian den 7, Struensee og Dronning Caroline Mathilde, og får meg til å føle en godhet for dem alle tre. Selv om dette er en roman er det jo også kjempeinteressant kunnskap om en helt utrolig periode i dansk historie, om hoffkulturen og politikken.   

Det virker for meg som Per Olov Enquist er en mann som nekter å godta at noen kan være kun gal, kun ond, kun umoralsk. Menneskets kompleksitet og en tro på det gode syns jeg er en tydelig rød tråd i det jeg har lest av han så langt. Gleder meg til å lese mer (neste blir Legionærene, også en historisk roman om Sveriges utlevering av baltiske soldater til Sovjetunionen etter 2. verdenskrig) og håper Enquist skriver flere romaner.

h1

oppdatering

april 25, 2010

Bloggen er ikke død. Nå begynner eksamen å nærme seg, og det er på tide å kaste seg over pensum. Derfor er det lite annen litteratur som får plass på timeplanen, på kveldstid er jeg lei og sliten og ser heller på tv. Vet ikke hvorfor egentlig, syns jo det er minst like avslappende å lese en bok, men man blir jo lei av lesing i sånne perioder. Jeg har lest Marguirite Duras Elskeren. Det tok en halv formiddag. Fin bok. Vanskelig å fortelle fra den syns jeg. Jeg ble trist av å lese den, men likevel var den fin. Nå leser jeg Livlegens besøk av Per Olov Enquist, har høye forventninger 🙂 Skriver mer om den etterhvert. God helg!

h1

Om nynorsk

april 8, 2010

Jeg forsøkte å melde meg inn i en gruppe «for valgfritt sidemål» på facebook. Men der fant jeg ikke så mange som var enige med meg..der gikk det mest i «fuck nynorsk!» osv. Men det sier jo likevel litt om hvordan mange opplever den nynorskundervisningen vi har i skolen.  Grunnen til at jeg vil ha valgfri sidemålsundervisning er ikke fordi jeg er imot nynorsk, men fordi jeg tror nynorskundervisningen koster mye mer enn vi vinner på den. Selv var jeg ganske flink i norskfaget både på ungdomsskolen og på videregående, men i nynorskundervisningen ble det bare kluss. Jeg følte meg både uinspirert og utilstrekkelig, til tros for at jeg altså var en elev med norsk som morsmål og norsk som et av mine beste fag.

I Oslo-skolen er det mange elever som ikke har norsk som hovedmål. I noen skoler så mange som 97 %. Jeg kan ikke fatte og begripe at noen av disse får spesielt mye ut av å forsøke å pugge nynorsk grammatikk, mange har da mer enn nok med den norske grammatikken. Når vi vet at mange går ut av norsk skole uten å ha grunnleggende lese- og skriveferdigheter i orden så må da sidemålsundervisningen i noen tilfeller bare virke forvirrende og bortkastet?  Jeg tror nynorsken er en stor grunn til at mange elever syns norskfaget er vanskelig og kjedelig. Hva med å heller fokusere på å lese flere tekster på nynorsk, svensk og dansk, i stedet for å kaste bort tiden på å pugge noe de fleste hverken blir gode i eller får bruk for? På universitetet har et par professorer påpekt at vi har for dårlige leseferdigheter i de andre skandinaviske språkene, men dette er jo ikke prioritert i videregående skole meg bekjent. Jeg er for å styrke leseferdighetene i begge de norske målformene i tillegg til svensk og dansk, på bekostning av nynorsk grammatikk og nynorske innleveringer. Når professor i norskdidaktikk ved UiO t.o.m innrømmer at de ikke har noen kontroll over hvilke nynorskkunnskaper skolens utdannede lektorer faktisk har så ser jeg liksom ikke vitsen. Jeg ser masse unødvendig jobb og bortkastet tid både for lærere og elever. Nynorsk kan være veldig vakkert, la elevene få oppleve dette ved å lese forfattere som skriver på nynorsk! Vi får neppe flere nynorskbrukere av at nynorsken skal tvinges på østlandske elever som har et veldig fjernt forhold til dette skriftspråket, derimot tror jeg vi får mer nynorskforakt og en dårligere norskundervisning og norskkunnskap forøvrig.

h1

Dyprød Hibiskus

mars 25, 2010

Chimamanda Ngozi Adichie er også forfatteren bak ”En halv gul sol”, en flott bok som jeg dessverre tror jeg skrev veldig lite om fordi det gikk en stund mellom at jeg leste den og at jeg fikk skrevet noe.  Derfor skal jeg ta det igjen ved å skrive litt utfyllende om ”Dyprød Hibiskus”. Jeg har gledet meg til å lese mer av henne, men har også utsatt det litt fordi hun bare har gitt ut 3 bøker, noe som faktisk absolutt ikke er bare i og med at hun bare er omtrent 30 år gammel.

Selv om jeg totalt sett likte En halv gul sol best, veldig mye pga bevisstgjøringen og perspektivet på en krig mange av oss vet veldig lite om, (Biafra-krigen) så syns jeg også at Dyprød Hibiskus var en flott bok. Den drar meg inn allerede fra første side og holder meg fast, kanskje fordi jeg føler meg så sikker på at jeg kommer til å like boken? I ”En halv gul sol” (som er noe lengre) tok det noen sider før jeg var oppslukt, men det er ingen tvil om at jeg ble det og at jeg måtte lese ferdig for å få vite hvordan det gikk med personene.

Bokens hovedperson er Kambili, en nigeriansk jente fra en velstående kristen igbofamilie. Faren hennes er fanatisk kristen, og har blant annet bannlyst sin egen far fra huset fordi han følger den tradisjonelle religionen. Han er hele byens velgjører, men i hjemmet er han en tyrann. Sammen med moren og broren Jaja lever Kambili i evig frykt for å gjøre en feil som vil vekke farens raseri og trang til å straffe dem. Dagene struktureres av faste programmer der det ikke er gjort plass til det å være barn. Kambili og Jaja har et ordløst språk, de kan kommunisere via blikket slik at de får formidlet de tingene de ikke kan si høyt. Hele familien forandres for alltid etter at søsknene får besøke sin tante og sine søskenbarn, og dermed for første gang oppleve at latter, toleranse og varme kan være en del av familielivet.

  Jeg synes boken er underholdende, lettlest, både vond og varm på samme tid. Den har mye handling og følelser, og er ikke minst sanselig : masse lukter, syn, farger og smaker her som lar Nigeriansk stemning og kultur sive opp og ramme inn historien. Mens jeg leste kjente jeg farens jernhånd i nakken, jeg kjente frykten i det han entret rommet og lettelsen idet han forsvant. Det samfunnsmessige og historisk-politiske temaene er ikke like tydelige her som i ”En halv gul sol”, (selv om jeg presierer at også denne har de personlige relasjonene som hovedfokus) men de er absolutt ikke fraværende. Politisk korrupsjon, kriminalitet og fattigdom viser seg både gjennom farens avisvirksomhet og tantens situasjon på universitetet i Nsukka.

Jeg tenkte mye på faren til Kambili mens jeg leste. Hvorfor ble han sånn? Både faren hans og søsteren er varme og glade mennesker, hvordan ble han selv så voldsom og hard i kantene? Bestefaren tror det er misjonærene som ødela sønnen. En gang forteller han datteren om hvordan han ble skoldet som straff for å ha syndet mot kroppen sin da han som ung var «boy» for misjonærene. Faren gråter når han kjører de forslåtte barna sine eller konen til sykehuset, er han en psykopat eller er han en livredd og hjernevasket kristen som selv har blitt mishandlet? Det er noe tvetydig over han og det er tvetydighet i Kambilis følelser for han. Dette får vi jo såklart ikke noe direkte svar på, men det var noe av det som interesserte meg mens jeg leste den.

Anbefaler Chimamanda Ngozi Adichie til alle som vil bli underholdt, grepet og opplyst samtidig. Om man atpåtil er nysgjerrig på moderne afrikansk litteratur og lei av den ensidige fremstillingen av Afrika, ja da bør det være midt i blinken! Jeg regner med at bøkene er skrevet på engelsk så det er sikkert fint å lese de på originalspråket, jeg gleder meg til Kvelningsfornemmelser/The thing around your neck.

h1

Mary and Max

mars 24, 2010

Denne filmen tror jeg er veldig fin, ingen barnefilm altså,  mørke temaer og svart humor. Hørte om den på radioen akkurat, skal det visst være veldig fin musikkbruk, og selvsagt masse estetiske godbiter i clayanimation-teknikken. Har veldig lyst til å se den, får få med meg noen på kino, premiere på fredag!